Josef og Maria hadde glemt igjen Eselgutt i en av juleboksene til tanta til Beate. Hun og bjørnen Obstfeller tok oss dermed med på reisen til Betlehem på leit etter Josef og Maria for å gi Eselgutt tilbake.

Etter å ha vært innom både hotell og herberger møtte de Josef som var på leit etter en jordmor som kunne ta i mot babyen Maria skulle føde. Han hadde ikke funnet noen, så Obstfeller foreslå i stedet at tanta til Beate kunne være jordtante.

Så hun tok i mot babyen deres mens Obstfeller fant krybbe til den. Ettersom den ikke hadde hverken madrass eller sengetøy, ble nista til Eselgutt ofret og putta oppi. Obstfeller insisterte nemlig på at de måtte ha med niste på turen, men i mangel av nok armer delegerte tanta til Beate den oppgaven. Barna fikk utdelt noen halmstrå som de måtte passe godt på under hele forestillingen.

De tre vise menn fulgte stjernen, og fant tilslutt stallen der de var. De hadde med gaver til babyen. En engel var også med i stykket, og den fant plassen sin over stallen. Obstfeller drømte om å ha englevinger, og fikk drømmen sin oppfylt. Han fikk nemlig det av engelen, som trengte hans hjelp til å fly over markene og bringe det glade budskap ut til folket.